Søndag 8. juni.
Etter en bedre frokost var vi klar for en liten tur i nærområdet. Alle var klare unntatt Oddvars Bandit. Ville ikke starte - verken med nøkkel eller på gir. Batteriet var fullstendig flatt - sykkelen hadde sannsynligvis stått med parkeringslyset på. En liten ekstra vri på nøkkelen var nok - idiotisk system. Etter mye om og men bestemte Oddvar seg for en rolig dag ved bassenget, mens resten av gjengen la ut på tur.
Turen gikk på småveier med varierende kvalitet på underlaget. Mye humpet og ujevn asfalt på de smaleste veiene, men også strekninger med godt underlag. Var innom byen Mons med en flott utsikt over bølgende Povencelandskap. Utsikten var fin, men kunne ikke måle seg med hva vi skulle oppleve senere - Grand Canyon de Verdon og Alpene. Tilbake i Callian etter tre-fire timer stoppet vi på byen kafé for en kald halvliter - det smakte fortreffelig. Det ble hyppige besøk her resten av ferien - nærmest som en stamkafé å regne.
Vi fikk en fin tur i traktene rundt Callian - Oddvar fikk fin farge - rød utvendig og JackDanielsfarge innvendig. Veien videre gikk rett i bassenget - det var varmt i Provence - unormalt varmt for årstiden stod det i avisen.
Middagen ble tilberedt på terrassen - grillet oksekjøtt (roastbiff). Diskusjon om grillingen (opptil flere meningsberettigede kokker) - litt american way og litt norwegian way. Resultatet ble utmerket - kanskje fordi gassbeholderen gikk tom og det tok 10-15 minutter før vi oppdaget det og fikk skiftet.
Gerrad - Nils sin vaktmester og altmuligmann dukket opp på motorsykkel og vi avtalte en guidet tur for neste dag.

Mandag 9. juni.
Opp og klar på syklene kl. 7:00 - på vei mot Grand Canyon de Verdon med Gerrad i tet. Se kartet. Fine veier og fin temperatur på morgenkvisten. Frokost ble inntatt i en landsby på veien - croissanter og kaffe + vann - vi drakk mye vann underveis - viktig å passe på væskebalansen i varmen (ved bassenget brukte vi annet fludium for å holde denne balansen). En stor opplevelse å kjøre langs kanten på canyonen - flere hundre meter rett ned i det som for tiden var et nesten uttørret elveleie. Bildene taler for seg.
Vi var litt for tidlig for å se blomstrende lavendelmarker, men vi kjørte gjennom det mest kjente området. Landskapet her var småkupert, nærmest flatt i forhold til kløften. Lunchstopp med hodeavkjøling i landsbyfontenen og bl.a. sprø baugetter med ost og skinke. Baugettene var i tillegg utstyrt med en sennep som renset god opp i bihulene mine. Etter lunch dro vi rett til Callian i et strekk 12-13 mil uten stopp, og nærmere 40 grader i enkelte områder. Rene endurance-etappen mente Åge som var rimelig fersk motorsyklist. Totalt var turen på ca. 25 mil.
Dagens middag skaffet Gerrad - hans mor laget løkpizza + noen lokal oster. En opplevelse. Rødvin passet utmerket til. Flere av turdeltakere kjøpte senere med seg den samme osten hjem - den ble solgt fra et lite skur i veikanten to dager i uken.

Tirsdag 10. juni.
Vi planla en todagers tur fra onsdag til til torsdag med de franske alpene som mål. Derfor brukte vi tirsdagen til en biltur mot rivieraen. Det ble en heller mislykket ekspedisjon. La ut (litt for sent på dagen) i leiebil (heldigvis med aircondition) mot Frejus ved kysten og med St. Tropez som endelig mål. Første del gikk på en utmerket MC-vei - for biltur egnet den seg dårlig. Spesielt med fem mann i bilen. Mot Frejus møtte vi trafikken på kystveien som gikk svært tregt i perioder. I Sainte-Maxime stoppet vi og kunne se over til St. Tropez - det ble med synet. Nils som ikke var med hadde advart oss med hensyn på trafikken som vanligvis korket seg helt til mot ettermiddagsrushet. Etter en spasertur i Sainte-Maxime på jakt etter moules marines (dessverre ikke sesong for det, Erik) satt vi kursen mot Callian igjen. Inntok en sen lunch ved Lac de Saint-Cassien.
Mer matprat: Middag tok vi på en lokal restaurant - 5-retters må vite. Som "førforrett" fikk vi alle noe mørkebrunt noe som viste seg å være jellyfish eller manet på godt norsk. Smakte hav! Videre inntok jeg andeleverpostei til forrett (et måltid i seg selv), lam til hovedrett, litt ost før desserten som bestod av en lett fruktkake. Selvfølgelig med passende viner til det hele. Mett er bare fornavnet. Men deilig var det!
Hele selskapet hadde litt urolig mage neste natt - vi skyldte på maneten ettersom vi hadde forskjellige for- og hovedretter.