Søndag
6. juni. Fra Bergen og Oslo med samling i Lædal.
Nils og Flemming ankom Oslo med fergen fra København ca. 9:30
og la i vei mot Lærdal. Oddvar, Terje og Victor dro fra Nesttun
ca. 12:00 mot samme destinasjon. Danskene dro oppover Hallingdalen
og litt forbi Gol. Etter å ha konsultert GPS’en ble det
retur til Gol og strake veien over Hemsedal. Bergenserne stoppet
sin vane tro på Camillas kro på Dale og inntok nok en
gang kaffe og Ellens horn med syltetøy. En ubrutt tradisjon
ble holdt vedlike – takk igjen Ellen. To korte stopp på Vinje og Gudvangen før tunnelene
for alvor begynte. Først 11 km + 5km frem til Flåm.
Deretter noen småtunneler før Lærdalstunnellen
på 24,5 km – særdeles kjedelige sterkninger.
Lærdalstunnelen var full av biler – litt merkelig da
det hadde vært nesten tomme veier tidligere på dagen. Nils og Flemming ankom Lærdal 5 minutter før resten
av reisefølget og vi tok samling i hagen på Sanden
Pensjonat. Tradisjonen tro inntok vi Jack Daniels og pils før
innsjekking. Været var upåklagelig og solen varmet
de entusiastiske motorsyklistene. Oddvar stilte med ny sykkel i år,
BMW 1150 RT – 2002 modell. Flott sykkel – resten stilte
med samme sykler som før. Etter årets generalforsamling i vinter som dessverre ikke
ble annonsert på korrekt vis, kom det en bekymringsmelding
fra sør for Skagerak etter referatet var sendt ut. Sitat: ”Bortser gerne fra den mangelfulde indkaldelse til
samme, men har lidt vanskeligere ved at akseptere at den klare
JD artikel i vedtægterne på det skammeligste er blevet
tilsidesat.
Det vil blive et punkt som skal diskuteres ved vort møde
6/6 i Lærdal og beder i den anledning bestyrelsen om at overveje
eventuelle kompenserende tiltag.” Sitat slutt. Bestyrelsen ved undertegnede beklaget på det sterkeste det
inntrufne, og hadde i sakens anledning gått til anskaffelse
av ”kompenserende tiltag” – hvert sitt sett med
JD lommelerke, trakt og shotglass. I tillegg hadde bestyrelsens
hustru sydd futteraler i silke med skinnsnor med sølvbesetning
for å kunne oppbevare de tre delene standsmessig. Til bestyrelsens
enorme lettelse ble de ”kompenserende tiltag” mottatt
med ovasjoner og saken er nå ute av verden. Det utdelte utstyret
er nå obligatorisk ved fremtidige tours. Etter seansen i pensjonathagen fant vi våre rom og trakk
i sivile klær. Middagen ble inntatt på Lindstrøm
Hotel, bestående av et utmerket koldtbord med tilhørende
varmretter. Vi var først til fatene – det så ikke
like delikat ut etter at to busslaster med koreanere hadde forsynt
seg. Maten ble skylt ned med passende drikke. Deretter retur til
pensjonatet og til sengs etter en nightcap. Mandag 7. juni. Lærdal – Bremanger.
Samme nydelige været som dagen før. Rimelig tidlig
på hjul etter frokost på pensjonatet. Første
etappe til Sogndal via fergesambandet Fodnes-Manhelleren. I Sogndal
provianterte vi rødvin på vinmonopolet før
turen videre som gikk via Fjærland, Skei i Jølster
og til Sandane hvor vi stoppet for lunch. Fra Sandane la vi ut
på – for oss – en ny vei. Den gikk via Hyen til
Storebru som ligger på veien mellom Førde og Florø.
Et flott veistykke – forholdsvis smal og svingete vei, men
vi hadde god tid og nøt naturen. En strekning som kan anbefales.
Vel ute på hovedveien gikk det etter hvert raskere – helt
oppunder fartsgrensen på enkelte strekninger. Ankom Kjelkenes
fergekai i god tid til 15:15-avgangen – en fin overfart til
Smørhamn og videre til ”Bakkane” – familiegodset
vårt hvor Birgith ventet med pils og nybakt olivenbrød
til medbrakt JD. Nils ble noe bestyrtet da han oppdaget at hans
faste værelse var i ferd med å bli omgjort til nytt
bad, men han fikk æren av å bli den første til å overnatte
i det nyoppførte grindbygget. Ellers gikk dagen med til
middagsforberedelser for noen, avslapping for andre og Flemming
som sin vane tro, dro til fjells. Nok et godt grillmåltid
med tilbehør ble inntatt i ”Bakkane” før
vi fant roen. Tirsdag 8. juni. Bremanger – Lom
Denne ruten har vi kjørt noen ganger. Ferge fra Oldeide
til Måløy og derfra til Nordfjordeid og videre til
Stryn. Lunch i Stryn etter litt nødvendig shopping – Terje
og Oddvar hadde glemt skoene og jeg hadde glemt en bukse i Bremanger.
Ikke så mye å si om strekningen Stryn – Lom som
ikke er sagt før. Vi tok inn på Fossheim Hotell og
gikk rett på pils og JD og deretter en førmiddagslur.
Fossheim har et godt kjøkken og de skuffet ikke i år
heller – sjekk menyen. Et velsignet godt måltid – takk
Nils. Onsdag 9. juni. Lom – Hustadvika
Nok en fin morgen da vi la i vei fra Lom mot vestlandskysten igjen.
Et nytt veistykke på menyen denne dagen. Strekningen fra
Dombås til Åndalsnes har vi ikke kjørt i tour-sammenheng
før. Vi fikk litt regn på oss like etter Dombås,
men det ble med en liten byge – ikke nok til at regntøyet
måtte på. Første del av sterkningen var ikke
spesielt minneverdig, men det ble mer spektakulert når
vi nærmet oss Åndalsnes. Trollveggen var dessverre
innhyllet i tåke på toppene, men vi fikk et godt
inntrykk av den ville naturen. En flott strekning for motorsykkelkjøring.
Lunch i Åndalsnes før vi fortsatte mot Molde. Etter
en liten tur innom byen for å sjekke om de var et blivende
sted, kontaktet vi Hustadvika Gjestegård og bestemte oss
for å fortsette dit – et godt valg. Vi innlosjerte
oss i to hytter etter en ferd i sterk vind. Det blåste
kraftig ute i havgapet, men været ellers var upåklagelig.
Det var fiskemåltidet vi fikk servert senere på kvelden
også – all heder til kokken og det hyggelige personalet.
Vi kommer gjerne tilbake til Hustadvika ved en senere anledning. Torsdag 10. juni. Hustadvika – Beitostølen
Planen var å kjøre til Oppdal og overnatte der, og
deretter et siste stopp på Geilo før returen hjem.
Men de kommende bestefedrene Nils og Flemming fikk fremskyndet
fergeturen fra Oslo med ett døgn. Det skulle vise seg å være
en klok beslutning da været etter hvert ble våtere.
Turen fra Hustadvika gikk via Atlanterhavsveien til Kristiandsund,
Sunndalsøra til Oppdal i strålende sommervær.
Strekningen Kristiandsund – Oppdal var ny for oss, men absolutt
en vei som kan kjøres flere ganger. Kanskje motsatt retning
neste gang. De fleste ”pitstop” har en tendens til å bli
på bensinstasjoner – så også denne dagen.
Lunch ble inntatt i Sunndalsøra mellom høye fjell
i skikkelig sommervarme. Planen med overnatting i Oppdal ble altså forandret
i løpet av dagen, og vi fortsatte til Beitostølen.
Veien over Valdresflya har vi kjørt ved flere anledninger,
både i sol og snø. Denne gangen i til dels kraftig
regnvær. Drittvær i kombinasjon med et særdeles
dårlig veidekke gjorde sterkningen til et lite mareritt.
Telehiv og store slaghull i kombinasjon med dårlig sikt førte
til at det var en sliten gjeng som ankom Beitostølen etter
ca. 450 km i sadelen. Blir nok ingen flere turer over Valdresflya
før veien er kraftig oppgradert – en skam og tilby
veifarende en slik standard. Etter innbooking på leilighetshotell gikk vi på en
runde med ankerdrammer – whisky denne gangen – tomt
for JD på polet i Kristiansund. Middag – treretters
- ble inntatt i en koselig liten restaurant med upåklagelig
service. Opprinnelig hadde vi bestilt en standard middag på hotellet,
men ombestemte hos da matsalen var fylt opp med støyende
franskmenn. Nils var blitt bestefar i løpet av dagen, og
dette ble behørig feiret under måltidet. Vi benyttet
også anledningen til å feire at Flemming snart skulle
oppnå samme status – tok vissnok en liten uke før
barnet kom, men vi lar ikke en anledning gå fra oss. Etter
middag – rett til køys. Fredag 11. juni Beitostølen – Bergen/Oslo
En grå morgen på Beitostølen. Det lovet ikke
godt for returen til Bergen med regn til frokost. Bergenserne tok
farvel med danskene etter frokost og la i vei vestover. Opplett
en stund, men fra Tyin og hjem ble det en våt fornøyelse.
Ikke stort å berette fra den strekningen – ren rutine.
Antar Nils og Flemming opplevde sin tur til Oslo på samme
måte. Alltid litt kjedlig med transportetapper i regn siste
dagen.
Anyway – en flott tur med nye vegstrekninger – takk
for turen! Victor
Referent.
|