|
I år måtte jeg (Victor) prioritere ferie og andre gjøremål
på bekostning av MC-turen, og ble derfor ikke med mer enn
et par dager. Jeg møtte forståelse hos resten av gjengen
(under tvil).
Derfor vil det bli Eriks beretning etter hvert. Men la meg begynne
med de to første dagene. Vi planla første stopp i
Lærdal med avgang fra Bergen etter arbeidstid - vi skulle
kjøre i samlet flokk og møte Nils som kom fra København
via Oslo. Det endte opp med at Oddvar som hadde jobbet hele natten
stakk litt tidligere og lå og purket på Sanden Pensjonat
-Lærdal, når Erik og jeg kom fram. Erik kjørte
også litt tidligere - over Hamlagrø til Voss hvor jeg
møtte ham. Terje skulle vi også møte på
Voss, men han ble hindret av et trafikkuhell på Sotrabroen
og måtte vente 1-2 timer. Han kom sist til Lærdal.
Med alle mann på plass i pensjonathagen - solskinn, pils
og turens første Jack Daniels var alt bare velstand. Middagen
ble inntatt på Lindstrøm Hotell og var vel ikke spesielt
minneverdig - koldtbord med varmretter. Etter en vandring rundt
i den vakre gamle bebyggelsen på Lærdalsøyri
tørnet vi inn på pensjonatet. Sanden Pensjonat kan
anbefales - rimelige rom og selvlaget frokost. Oddvar sine boller
og kaffe. På veien kl 8:00 med fulle tanker med turen over
Sognefjellet foran oss.
Turen gikk til Øvre Årdal og via den privat bomvegen
til Turtagrø (som var stengt). Videre til Sognefjellshytten
på 1300 m.o.h. hvor vi stoppet for kaffe/sjokolade og vafler
med rømme og syltetøy. Der opp var det ennå
vinter og ihuga skiløpere trente i løypene - det gjorde
ikke vi. Været var nokså grått på deler
av fjellturen så vi kjørte videre ned Bøverdalen
til formiddagssolen - en flott strekning fram til Lom hvor vi stoppet
og inntok drikke.
Fra Lom til Otta - lunch på samme sted vi hadde besøkt
i 2000, men nå med italiensk vri. God pizza. "Hit the
road" videre til Oppdal hvor vi etter litt frem og tilbake
endte opp på et motell rett ved E6. Oppdal var ingen stor
severdighet etter Lærdal og Sognefjellet, men veien over fjellet
fra Dombås til Oppdal var fin. Første gang jeg kjørte
der. Middag tok vi på motellet som huset en kinesisk restaurant
- god kinamat på Oppdal.
Neste morgen (lørdag 5.) forlot jeg gutta med kurs mot mitt
nyervervede småbruk i Bremanger for å ta førsteslåtten
og deretter retur til Bergen mandag 7. Turen til Bergen ble en våt
og kald fornøyelse - 35 mil i regn og vind 10-12 grader.
MC-en stod lenge før jeg tok den frem igjen - satser på
trøsykkel til jobb for å bedre formen litt.
Men nå overtar Erik resten av beretningen.
Lørdag 5 juni , Oppdal
Dette var dagen for avskjed med vår ærede President.
Etter en tidlig felles frokost – alle var preget av denne
spesielle stund – kjørte Victor ensom mot sitt nye
gods i Bremanger (ca 400 km) mens vi fire gjenværende ryttere
hadde en rolig og fin 120 km tur til Trondheim. En spasertur i Trondheim
sentrum, kafebesøk samt bunkring av vin & øl ble
det også tid til før avgang med MS Narvik kl 1200.
I en utsøkt fiskebutikk ved havnen skaffet vi oss lakseburger,
grove fiskekaker & steinbitkaker. I kombinasjon med pariserloff,
majones, øl, Jim Beam & Jack Daniels ble lunch inntatt
i solskinnet på øvre dekk – de 4 rustne herrer
uttrykte stor tilfredshet med smakssammensetningen.
Været ble merkbart kjøligere etter hvert som båten
beveget seg nordover. Likevel, mye av tiden ble brukt på dekk
til å nyte den vakre naturen. Vi hadde 3-4 meters bølger
fra siden over 1.5 times periode før Rørvik. Tross
surring av MC’ene, veltet Oddvars BMW med diverse skader på
bl.a. koffert og speil – kjedelig. Rederiet tok på seg
alt ansvar (i ettertid viste det seg at det hele løp opp
i Kr 25.000).
Søndag 6 juni, MS Narvik & Henningsvær
Været nordover har vært blandet men strekningen
fra Bodø innover mot Lofoten gir oss full oppklaring. De
siste timene om bord blir tilbrakt på dekk for å nyte
den mektige fjellkjeden Lofoten som stiger mot oss. Ankomst Stamsund
kl 1900.
Hurtigruten MS Narvik er den eldste (og minste) av de 11 hurtigrutene.
Båten var bygget i 1982 (restaurert i 1996) og tar 550 passasjerer.
Den nye generasjonen er bygget 2002-2004 (3 båter) og tar
1000 passasjerer.
Turen nordover mot Stamsund, Lofoten brakte oss innom en rekke havner
bl.a. Sandnessjøen, Nesna, Ørnes & Bodø.
Det er fascinerende å betrakte fra dekk med hvilken ’kirurgisk’
presisjon og hurtighet båten legger til nærmest innenfor
centimeter eksakt der den skal. Laste og losseoperasjoner er i gangsatt
innenfor minutter – imponerende ..
Syklene var raskt på kaien og veien bar så mot Henningsvær.
Rask innsjekking i våre 2 rorbuer – begge i sjøkanten
og med praktfullt utsyn. Den tradisjonelle Jack Daniels ble inntatt
på terrassen i kombinasjon med Carlsberg.
Middagen ble inntatt på ’Fiskekrogen’ restaurant.
Menyen var spennende – preget av en rekke Nordlandsspesialiteter
av fisk. Vi endte opp med bl.a fiskesuppe, torsketunger, boknafisk
& steikt hvitløksmarinert tørrfisk. Medlemmene
var skjønt enige om at dette var blant de bedre måltider
– ja, helt oppe i Brimi-klassen.
Vi ble sittende oppe til 2/3 om morningen og bare nyte den lyse
sommernatten.
Mandag 7 juni, Henningsvær
Guttene sov lenge – svært lenge. Gårsdagens
fiskemåltid med dertil hørende vin samt den døsende
havluften virket bedre på nattesøvnen en et glass med
sovepiller.
Oddvar var som vanlig først oppe og handlet inn frokost som
ble inntatt på terassen utenfor rorbuen – kl 1030 og
i strålende solskinn.
Vi bestemte oss for å beskue den nordlige del av Lofoten.
Et besøk innom Svolvær med en rolig spasertur langs
bryggene i sentrum måtte vi ha med oss. Hele anlegget rundt
Anker Brygge er blitt riktig flott. Siden gikk kursen på den
nye veien som skal gjøre Lofoten landfast i 2005. Vi kjørte
så langt denne var gjort ferdig (ca 30 km) inkludert en lengre
undersjøisk tunnel. Vi var blitt anbefalt å svinge
sydover Raftsundet mot Digermulen. Det ble en riktig fin tur –
fjellene var dog mindre spisse og ’dramatiske’ enn tilfellet
er lenger sør i Lofoten.
På tilbaketuren ble det handling av øl på ølmonopolet
samt fersk laks og røykt ørret. Oddvar tilberedte
den mest utsøkte foliedampete laks med smaker av sukkererter,
sitron etc for å nevne en del ingredienser.
Praktfullt – men det skulle komme mer siden ..
Tirsdag 8 juni, Henningsvær
Medlemmene seint oppe igjen – frokost 1030 med en
delikat omelett fylt med all slags snadder – som vanlig tilberedt
av Oddvar.
Terje & Oddvar hev seg på MC’ene og cruiset rundt
i nærområdet – Kabelvåg, Svolvær samt
diverse stikkveier her og der. Nils og Erik hadde en sykkelfri dag
innenfor Henningsværs grenser men med den i utgangspunktet
greie oppgaven å skaffe fersk fisk til middag. Det ble tid
til både kafebesøk tur til fyret, galleri samt et par
pils til lunch.
Henningsvær er et av Lofotens største fiskevær
med 2600 innbyggere. Kombinasjonen av turisme (hotell, rorbuer,
restauranter, kafeer, puber & aktivt klatremiljø) og
næring (aktive fiskemottak, tørrfisk & rognanlegg
for kaviarproduksjon) virker vellykket i denne vesle bygden.
Vårt første fremstøt til det nærmeste
fiskemottaket var heller mislykket – de hadde slett ingen
fisk. Vi fikk en lang lekse om politikk, fiskeriminister, svart
hav og kvoter m.m.
Slukøret vandret vi langs bryggekanten og møtte tilfeldig
på en lokal kar i kjeledress.
Det naturlige spørsmålet var naturligvis om det i det
hele tatt var fersk fisk å oppdrive for 4 skarve turister
(Svolvær hadde ingen fiskebutikk ..). Svaret var ;’ka
dokk treng ?’.
Sjarken hans lå 15 meter unna – vi endte opp med blodfersk
fisk – 4 kg torsk & 2 kg sei til den nesten pinlige prisen
av kr 50,-.
Som vanlig var Oddvar i sjefsrollen som kokk – denne gang
med assistanse av Nils.
Resultatet ble formidabelt og knivet helt oppe i toppen av topp
5 måltider i løpet av MC-Guttas 6 år på
Tour.
Torskefilet (kun indrefileten) dampet i hvitvin og seifilet anrettet
med hermetisert tomat, hvitløk og raspet persillerot. Kombinert
med de sedvanlige doser med JD og øl før og vin til
maten og iblandet Lofotens skarpe havluft snakker vi her om total
’knock out’.
Flertallet av guttene tørnet inn i bingen før 2200.
Det er tøft å være passert de 50 og toure på
MC i det høye Nord.
Onsdag 9 juni, Henningsvær & Reine
Tidligere oppe i dag – frokost etterfølges
av rask utvasking av rorbuene og på veien kl 10:00 retning
Reine – helt sør i Lofoten. Veien til Leknes var ordinær.
De neste 60 km fra Leknes mot Å (sydspissen av Lofoten) var
derimot etter denne skribents mening det mest spektakulære
en MC kjører kan oppleve. Majestetiske spisse og snødekte
fjelltopper som kombinert med sjø & fjord gir en trolsk
stemning – dette må oppleves ..
Hele fjellkjeden Lofoten strekker seg 168 km fra Fiskebøl
i nord til Å i syd. Leksikonet forteller at området
er dominert av omvandlede bergarter dannet for ca 3 milliarder år
siden – noen av jordas eldste bergarter. Lofotens fjell fikk
sin spesielle utforming under siste istid for ca 10.000 år
siden. Da isen forsvant, ble hvasse egger og tinder stående
igjen og utgjør i dag det spektakulære skuet som folk
kommer fra hele verden for å oppleve.
Vi fikk noen lette regnbyger over oss uten at det dempet på
stemningen – sol avløste skyer innen minutter.
Vi tok en liten stikker innom Nusfjord – et av de mest berømte
fiskeværene i Lofoten. I dag var der 17 fastboende. I hine
hårde dager var der opptil 1800 under Lofotfisket (januar/mars).
Turistene strømmet derimot på og de hadde registrert
så mye som 54.000 i løpet av en 45 dagers periode (juli/august)
sist år.
Etter innsjekking ved Reine Rorbuer var guttene svært sultne.
Hva var da mer naturlig enn å servere ekte Lofot måsegg
med øl, JD, reker, loff & annet naturlig tilbehør.
Reine Rorbuer er et flott og veldrevet anlegg – i likhet med
Henningsvær. Forskjellen var imidlertid at i Reine var gjestfriheten
stor, noe som var mangelvare i Henningsvær.
Til anlegget hører også en utmerket restaurant –
’Gammelbua’. De hadde naturligvis herlig fisk men noen
av guttene syntes at fire dager på rad med fisk var nok og
endte opp med biff.
Flaut ..
Torsdag 10 juni, Reine, Sandnessjøen & Majavatn
Grytidlig vekking. Vi skulle med fergen fra Moskenes til
Bodø kl 07:00. Overfarten over Vestfjorden (4 timer) kan
være blant de tøffeste i Norge. Denne dagen var det
blikk stille og i tillegg med sol.
Vi hadde bestemt oss for å kjøre Kystriksveien (RV
17) fra Bodø til Steinkjer – i steder for den nok klart
raskere og fergefrie E6 over Saltfjellet.
Det var nok et glimrende valg.
Turen over Saltstraumen var vakker men bare en begynnelse på
hva som ventet oss seinere. Havutsikt til høyere og dramatiske
ville Nordlandsfjell til venstre gjorde det tidvis komplisert å
ha full fokus på veien. Vi kjørte nærmest i havkanten.
Veiene var i tillegg ypperlige MC veier som gjorde det mulig å
få fin flyt i kjøringen slik at en fikk med seg naturopplevelsen.
Gradvis gikk de ville Nordlandsfjellene over i de mer ’dempete’
og avrundede Helgelandsfjellene. Her var der lange flotte strender
og et mylder av små og flate øyer på vår
høyre kant. Stykket fra Bodø til Sandnessjøen
(ca 320 km) er et parti norsk natur helt i den ypperste (jfr Lofoten)
klasse som all MC’ere anbefales å få med seg.
Veien til Sandnessjøen inkluderte også 3 fergestrekk.
Dessverre var fergetidene ikke synkroniserte. Bare hurtig kjøring
– tidvis altfor rask – gjorde oss i stand til å
rekke Jektvik – Kilboghamn og Nesna – Levang fergene.
Begge gangene med 1-2 minutters marginer. Det er en skam –
og også trafikkfarlig – at slett koordinering skal innby
til ’speeding’ på så flotte veier. Alternativet
var opptil 2 timers venting på et kjedelig fergeleie. Vi forstod
fra folk vi møtte at fergetidene og mangel på koordinering
var et alment irritasjonsmoment blant lokalbefolkningen.
Like før Sandnessjøen delte vi oss i 2 grupper. Oddvar
og Terje svingte over til E-6 overnattet i Majavatn da de hadde
planer om en raskere retur til Bergen. Nils og Erik overnattet i
Sandnessjøen.
Fredag 11 juni & Lørdag 12 juni
Nils og Erik fortsatte å følge Kystriksveien
videre hele veien til Steinkjer og siden til Trondheim. Partiet
Sandnessjøen – Steinkjer var en nedtur sammenlignet
med gårsdagen.
Etter ca 450 km stoppet vi godt slitne i Trondheim.
Lørdagen kjører Nils til Oslo og Danskebåten
og Erik tar Hurtigruten .
Oddvar og Terje kjørte til Otta fredag, overnatter og er
i Bergen lørdag kveld.
Erik
* * *
Litt om mat
10/11 dager på ”tour” og ca 2700 km tilbakelagt.
Rik på naturopplevelser, mye god mat og drikke og ikke minst
hyggelig sosialt samvær med mye godt humør.
Å planlegge 11 dager på MC-tur i Nord Norge i juni er
et sjansespill – kun en dag med litt byger må sies å
være et lykketreff. Noe kjølig var det, men med sol
og et ekstra plagg samt en porsjon JD ’sto vi han av’
..
Mat er som sagt en viktig del av Touring’en. De 2 siste årene
har guttene vært bortskjemt med særdeles god mat i Danmark
og ikke minst i Provence i 2003. Bortsett fra Brimi og hans mannskap
på Fossheim – Lom, samt vårt eget medlem Oddvar
Kirkeli, har gourmetmåltidene vært sjelden vare her
i landet.
Spesielt maten langs landeveien er både rådyr og beint
ut elendig. Hva med for eksempel ’cheeseburger’ m/pommes
frites’ til kr 106 hos Egon restaurant i Bodø –
syltynn burger dynket i 1000 island dressing; grufullt ….
Noe bedring har skjedd – vi dumpet igjen innom Otta (som i
2000) og med nye eiere (italienere) fikk vi utmerket mat til en
god pris. Tilsvarende i Namsos – også denne gang med
sydlige Europeere som eiere og kokker. La utlendingene overta større
deler av restaurantvirksomheten.
Derimot var det lokale som drev både ’Fiskekrogen’
i Henningsvær og ’Gammelbua’ i Reine. Førstnevnte
spesielt var helt i gourmetklassen.
Spesielt artig var det å merke seg at de hadde satset på
lokale spesialiteter, og med stor suksess.
+ +
|
